Høringsuttalelse om Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet

Notat fra Foreningen Norden, overlevert Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen 4. mai 2016:

Åpen høring vedrørende Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet (Meld. St. 28 (2015-2016))

Foreningen Norden er positive til arbeidet med å gi læreplanverket en bedre helhet og sammenheng, og fornyelsen av både generell del og læreplaner. Vi ser imidlertid med bekymring på at det nordiske perspektivet er helt fraværende i Meld. St. 28 (2015-2016) og intensjonene for det nye læreplanverket.

Foreningen Norden ber om at det nye læreplanverket, i generell del og i læreplanene, tydelig formidler at barn skal få kunnskap om Norden og nabospråkforståelse, samt betydningen av slik kompetanse. Slik styrkes de unges mulighet til å ta aktivt del i det nordiske kultur- og språkfellesskapet og se Norden som en tilgjengelig og relevant hjemmearena for studier, arbeid, samarbeid og utvikling. Slik vil de stå bedre rustet til å møte framtiden. Slik styrkes både nasjonen og regionen.

Det nordiske språk- og kulturfellesskapet er en naturlig og integrert del av norsk språk, kultur og identitet. Norsk og samisk kultur og identitet kan ikke forstås uten en nordisk kontekst. Det offisielle nordiske samarbeidet, det fellesnordiske studie- og arbeidsmarkedet, et integrert næringsliv og det folkelige samarbeidet, bygger på den nordiske språk- og kulturforståelsen. Alle barn må sikres muligheten til å ta del i dette.

Mye av vår velstand bygger på nordisk samhandel. I en globalisert verden blir samarbeid og samhandling med våre naboland stadig viktigere. Den nordiske dimensjonen er noe annet enn nasjonalt og internasjonalt nivå, og må inkluderes eksplisitt i læreplanverket.

Det er bred politisk enighet om nordisk samarbeid. I Regjeringens plattform står det blant annet at ”det nordiske samarbeidet er av særlig stor viktighet”, og at den vil ”styrke det nordiske språksamarbeidet.”

Med Helsingforsavtalen er Norge forpliktet til å gi undervisning om språk, kultur og samfunnsforhold i de øvrige nordiske land og områder (art.8). Deklarasjon om nordisk språkpolitikk søker å opprettholde de skandinaviske språkene som Nordens samfunnsbærende språk, og å styrke nabospråkundervisningen i skolen. Dette må integreres og synliggjøres i læreplanverket.

Berit Nafstad Lyftingsmo, landsstyremedlem
Espen Stedje, generalsekretær
Heidi Lønne Grønseth, rådgiver, utdanning og språk (heidi@norden.no / 22516765)

Høringen ligger tilgjengelig i Stortingets vidoearkiv (Foreningen Norden begynner ved 2:14:52)

Svar på spørsmål stilt ved Høring vedrørende Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet (Meld. St. 28 (2015-2016)), den 10. mai 2016

Til Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, 20. mai 2016

Svar på Kent Gudmundsen (H) sitt ønske om refleksjoner vedrørende kalibrering av de nordiske landenes læreplanverk, for å sikre gode overganger og bevegelighet, spesielt videre ut i videregående opplæring og yrkesfag.

Det er stadig økende mobilitet mellom de nordiske land. Ungdom bør kunne ta utdanning på tvers av landegrensene. For å ruste de unge til et fellesnordisk arbeidsmarked må Norden fungere som et felles utdanningsområde i videregående opplæring, samt universitets- og høgskolenivå.

Det er også viktig å påpeke at arbeidet med ny generell del av læreplanen vil berøre all grunnopplæring – i skole og arbeidsliv. I denne delen må det derfor innarbeides et nordisk perspektiv. Likeledes må et nordisk perspektiv knyttes til de gjennomgripende, tverrgående tema. Vi har ikke grunnlag for å uttale oss detaljert om grad av samsvar mellom de nordiske læreplanene per nå. På generelt grunnlag vil vi si at det er viktig at de nordiske landene, i fornyelse av de nasjonale læreplanene, har en tettere dialog. Både for erfaringsutveksling, og i arbeidet for økt samsvar og dermed lettere bevegelighet mellom landene.

Mld. St. 28 (2015-2016) Fag – Fordypning – Forståelse, en fornyelse av Kunnskapsløftet berører i mindre grad yrkesfagene i grunnopplæringen. Kravene til yrkeskompetanse må likestilles i alle de nordiske landene. Å likestille de formelle kompetansebevisene må være oppnåelig. Vi må kunne regne et vitnemål for et vitnemål, et fagbrev for et fagbrev, uavhengig av hvor i Norden det er ervervet.

I helt spesielle tilfeller kan det vurderes om det må være supplerende kurs/dokumentasjon hvor eventuelle spesialkrav i et land tilsier dette. Dette forutsetter en tettere dialog mellom utdanningssystemene i de nordiske landene[1].

Det har i de siste 20 til 30 årene vært gjort ulike forsøk på å få til samarbeid om opplæring i de tradisjonelle håndverksfagene på tvers av landegrensene. Det må være i alles interesse å få dette til (”Lenge leve tradisjonshåndverket!” yrkesfaglig utvalg for immateriell kulturarv og verneverdige fag, lagt fram i mars 2016).

Ifølge avtale om Nordisk utdanningsfellesskap på videregående nivå, er de nordiske landene forpliktet til å ”gi utdanningssøkende tilgang til sine lovregulerte teoretiske og yrkesrettede utdanninger på samme vilkår som egne innbyggere”. Vanskeligheter med å finne informasjon om hvordan dette skal gjennomføres i praksis samt uklarheter om hvordan det formelt skal foregå hindrer mange i å benytte seg av mulighetene i avtalen. Det må skapes bedre kjennskap til avtalen, både blant unge og i utdanningssystemet. Avtalen må by på reelle muligheter.

Arbeidspraksis/lærlingetid må kunne tas i alle nordiske land. Fortsatt oppleves dette vanskelig og er regnet som et grensehinder[2]. Dette må Grensehinderrådet prioriterer å løse.

Foreningen Norden ser fram til å være med i videre diskusjon om yrkesfagenes plass i grunnopplæringen i Norden.

Svar til Audun Lysbakken (SV) vedrørende hva vi helt konkret må sørge for at legges inn i læreplanarbeidet, for å ta hensyn til Nordisk språkkonvensjon/Deklarasjon om nordisk språkpolitikk..

To dokumenter er grunnleggende for språkpolitikken i de nordiske land:

1. Den nordiske språkkonvensjonen mellom Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige om nordiske statsborgeres rett til å bruke sitt eget språk i et annet nordisk land. Konvensjonen trådte i kraft i 1987.
2. Deklarasjon om nordisk språkpolitikk, som tilkjennegir at nordisk språkbruk skal utgjøre grunnlaget for en samlet, langsiktig og effektiv språkpolitisk innsats. Det er enkeltlandenes ansvar å følge opp intensjonene i sitt nasjonale språkpolitiske arbeid. Deklarasjonen ble undertegnet av alle de nordiske land i 2006.

Det var i første rekke Deklarasjonen om nordisk språkpolitikk (se notat datert 4. mai) Foreningen Norden ønsket å fokusere på i høringsmøtet 10. mai.

Deklarasjonen ble etter vår mening ikke vist oppmerksomhet da Kunnskapsløftet ble utviklet. Blant målene som uttrykkes i deklarasjonen står:

• at alle nordboere kan kommunisere med hverandre, først og fremst på et skandinaviske språk.
• at alle nordboere har grunnleggende kunnskaper om språkrettigheter i Norden og om språksituasjonen i Norden.
• at alle nordboere har allmenn kunnskap om hva språket er og hvordan det fungerer.

Skal målsettingene nås må alle nivå i utdanningssystemet være kjent med dokumentene og ta hensyn til dem når rammeverk utvikles. Innenfor grunnopplæringen innebærer dette at skoleeiere, skoleledere og lærere har kunnskap og bevissthet om nabospråkene og hvordan språkene fungerer. Dette forutsetter at dette er innarbeidet i lærerutdanningene for både grunnutdanning, etter- og videreutdanning

Av Spørsmål til skole-Norge i 2010 og 2012 har vi sett at kompetansemålene for nabospråk gjerne nedprioriteres, og i verstefall utelates fra undervisninga. Av Språkrådets undersøkelse ”Norsklæreres holdning til eget fag”, ser vi at mange lærere ikke opplever nabospråk som viktig, samt at mange opplever å ikke ha tilstrekkelig kompetanse i å undervise i nabospråk. Dette kan tyde på at lærere ikke har en innarbeidet bevissthet om kompetansemålenes formål og betydning.

Norden som begrep må derfor innarbeides i den generelle delen av læreplanen og nabospråkforståelse må ha konkrete kompetansemål i læreplanen for norskfaget fra tidlige trinn. Dette for å skape bevissthet om kompetansens betydning for enkeltindivid, nasjon og region. Kompetansen må settes i kontekst.

Nordisk samarbeid og felles kultur og historie må også innarbeides i læreplanen for samfunnsfag. Norden har en dimensjon som skiller seg fra det nasjonale og det generelle internasjonale nivået, og må derfor komme tydelig fram.

Nabospråkforståelse og bevissthet om Nordens språk, kultur, samfunn og samarbeid inngår naturlig i de prioriterte overgripende temaene i fagfornyelsen. De unge må få kunnskapen om Norden som de trenger for å utøve, videreføre og videreutvikle det folkelige og offisielle nordiske samarbeidet, som aktive medborgere. Bærekraftig utvikling – sosialt, miljømessig og økonomisk – kan ikke løsrives fra en nordisk kontekst og behovet for samarbeid i fremtiden.

Berit Nafstad Lyftingsmo, landsstyremedlem
Espen Stedje, generalsekretær
Heidi Lønne Grønseth, rådgiver, utdanning og språk (heidi@norden.no / 22516765)

[1] http://www.norden.org/no/nordisk-ministerraad/samarbeidsministrene-mr-sam/grensehinderarbeid/grensehindringsdatabasen/aktuelle-grensehindre/erkaennande-av-yrkeskvalifikationer

[2] http://www.norden.org/no/nordisk-ministerraad/samarbeidsministrene-mr-sam/grensehinderarbeid/grensehindringsdatabasen/aktuelle-grensehindre/arbetspraktik-i-ett-annat-nordiskt-land